mandag 16. november 2009

Sov godt, lille venn...

I dag måtte jeg ta den tunge turen til dyrlegen og avlive kaninen vår Simba. Hun hadde blitt veldig tynn siste tiden, og som fryktet fant dyrlegen en svulst i magen hennes på størrelse med en mandarin. Det var stor sjanse for at hun ville dø under operasjonen om jeg valgte å satse på det, og dessuten var det stor sjanse for at svulsten ville komme igjen etter en viss tid også. Hun begynte å bli en gammel dame, så valget var vel egentlig lett selv om det var fryktelig vanskelig: Hun skulle få slippe...


Her er hun løvemanken vår Simba. Hun ble 6 år, 7 mnd og 5 dager gammel.

Sov godt, lille venn! Vi savner deg...

5 kommentarer:

RitaK sa...

Huff, så stusselig da... Sitter her med tårer i øynene, og føler med dere. Man blir så glad i dyr, selv om de er små eller store. Det blir så utrolig tomt når de en dag er borte. Hvil i fred Simba. Kos dere med de gode minnene når den verste sorgen får lagt seg. Klem fra Rita

Hilde sa...

næmmen, gikk det den veien alikevel.
Stakkars lille Simba.
Så trist for dere dette må være!
Stor klem fra meg!

Kaia sa...

Åhh, føler med deg. Det er så tragisk å miste et dyr, vett alt om det.
Trøst deg med at det var det beste for han/hun.
Dyr stoler på at vi tar de rette avgjørelsene for de, og det er de som kommer i første rekke, de triste og tunge stundene får vi ta som de kommer. Jeg har de framdeles innimellom. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på Odin.
Klem fra Kaia

Mette sa...

Så trist!!! Man blir så utrolig glad i dem og det er så vondt den dagen de ikke er mere...Men en må jo tenke på dyrets beste,så avgjørelsen din var jo det beste for Simba.
Ta fram gode minner for de er viktige nå!!

Klem Mette

MonaV sa...

Uffda, så trist.

Klem fra meg.